Litt om Ebba

Hun er født i Juni 2006 og har frem til Desember 2011 bodd hos en familie på Inderøy. De fant ut at de desverre ikke hadde nok tid til en slik aktiv hund lenger så 3 uker før Jul 2011 flyttet hun til Bjugn. Her skal vi etter beste evne forsøke å holde et aktivitetsnivå tilpasset vorstehhund som i utgangspungtet er en jakt og trekkhund-rase og dermed proppfull av energi. Familien på Inderøy vil selfølgelig savne sin trofaste venn så denne siden er laget for dem så de kan følge med i livet og aktivitetene til Ebba. Alle andre som ønsker er så klart også velkommen til å følge med her men innholdet vil stort sett være tilpasset Ebbas tidligere familie. Hvor ofte det kommer oppdateringer her vil tiden vise. Det kommer nok ikke til å bli hver eneste dag året rundt men jeg skal gjøre mitt beste til at det blir såpass ofte at det blir interessant.

mandag 19. desember 2011

Ebba løper fritt ved Ryvatnet

Som jeg har sakt og skrevet flere ganger før så er en av mine bekymringer den store bestanden av hjortedyr vi har her omkring og da spesielt i vinterhalvåret. Dette gjør det vanskelig for meg å slippe Ebba løs når som helst og hvor som helst jeg måtte ønske.
Så langt har jeg kun sluppet henne på fjellet Kopparen etter snøen kom for da kunne jeg se at det ikke fantes spor etter hjort ovenfor tregrensen. Det gikk veldig fint. Hun holdt god kontakt med meg og kom tilbake på innkalling uten problemer.
Men det er langt opp til ovenfor tregrensen så jeg er bare nødt til å ta sjansen på å slippe henne her i nærområdet. Det er så klart en risiko for det er 100% sikkert at hun kommer til å få nærkontakt med hjort før eller siden men det får ikke hjelpe.
Jeg får bare krysse fingrene for at hun ikke blir hengende på hjorten i flere kilometer og at hun finner veien tilbake. Det pleier ikke være problem for hunder flest å finne veien tilbake i sporet sitt så det bør gå bra men jeg er allikevel bekymret.
Uansett så kommer jeg til å slippe henne en gang i blandt når vi er ute på tur i tiden som kommer.
Jeg slapp henne i ettermiddag ikke så langt hjemmefra. Det vrimler av spor der og det var en av grunnene til at jeg valgte å slippe nettopp i det området. Jeg ville se om hun begynte å følge et spor og forsvant for meg. Om hun fulgte et spor og ble borte burde hun være så godt kjent at hun skulle ikke ha noe problemer med å finne veie hjem så nært hjemme.
Heldigvis holdt hun god kontakt og det virket ikke som hun gikk i gang med noe sporing i det hele tatt. Så vidt jeg kunne bedømme det hun drev med så vil jeg kalle det en helt normal avsøking av området slik fuglehunder flest ville gjort. Og hun responderte veldig bra på innkalling.
Jeg er meget godt fornøyd med henne som vanlig. Alt gikk etter boka.
Men jeg vet at om jeg fortsetter å slippe henne så vil den dagen komme ganske snart at hun får kontakt med hjortevilt og det er vel tvilsomt at jeg kommer til å være like fornøyd den dagen. Men den tid og den sorg.
I dag gikk det helt supert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar