Hadde egentlig bestemt meg for å ikke slippe henne løs igjen før vi får trent en del dressur og da spesielt innkalling men jeg ser at det vil ta en del tid før vi kommer så langt så hun må få ut å frigjøre litt oppsamlet energi og få mere fysisk trening innimellom. Skal jeg finne skiføre som er egnet til snørekjøring må vi kjøre et stykke med bilen så det har ikke blitt gjort enda. Derfor fikk hun løpe litt i dag.
Jeg snakker litt i videoen om at hun stopper opp og blir stående å se på meg om jeg selv stopper og står i ro. Dette blir kalt "sekundering". Om man jakter med flere hunder i søk samtidig, eller der flere jakter i samme området, og en hund får stand der andre hunder er i nærheten så er det ønskelig at de andre hundene også tar stand bare av synet av den første som står. Altså selv om de andre hundene er i en slik posisjon i forhold til vinden at de ikke kjenner lukten av fuglen skal de helst ta stand når de ser en annen hund i stand. Det er flere grunner til at man ønsker dette men hovedgrunnen er at de ikke skal risikere å skremme opp (støkke) fuglen og man ønsker heller ikke konkurranse om samme fugl hverken mellom hunder eller jegere. Det er mye mere jeg kunne skrevet om dette men dette var i korte trekk det som blir kalt "sekundering"
Noen hunder sekunderer også andre dyr som står i ro og noen hunder sekunderer til og med folk og gjerne eieren om han/hun står i ro. De fleste jegere ønsker så klart at hunden kun skal sekundere andre hunder men en bivirkning av at det er avlet på denne egenskapen er at enkelte hunder sekunderer og tar stand på mye annet enn fugl. Allsidige stående jakthunder som opprinnelig er avlet for å jakte mange typer vilt vill naturligvis også ta stand på annet enn fugl og dette gjør at noen slike hunder til og med kan ta stand på folk. Da vanligvis ikke i et normalt søk men det er ikke uvanlig at enkelte sekunderer sin eier om denne stopper og står helt i ro.
Vorstehhunder er avlet for veldig allsidig jakt og mange typer vilt og derfor kan noen av dem ha denne "uvanen". Om det er 100% sikkert at det er derfor de gjør dette er litt omdiskutert men selv hører jeg til dem som tror at dette kan være grunnen.
Ebba ser ut for å ha denne uvanen. Jeg snakker som sakt litt om det i videoen men foklarer ikke noe om hva det er så derfor skrev jeg litt om det her.
Hei!
SvarSlettKjempefin video, Ebba storkoser seg når hun får løpe fritt.
Jeg lurer på søkemønstret til hunder, kan det trenes(i så fall hvordan?) eller er det medfødt hos hunden?
Hei Johannes!
SlettJa ingen tvil om at hun koser seg når hun får dra på litt i terrenget.
Det fantastiske med hunder er at de kan trenes til nær sakt hva som helst så søksmønster kan læres men det er langt ifra vanlig å gjøre det med fuglehunder. Man må da lære hunden å følge håndsignaler eller en fløyte eller noe slikt og gradvis la hunden selv ta over styringen etter hvert som den får taket på det.
Men det er som sakt ikke vanlig, og heller ikke nødvendig, for alt som har med søk, jaktlyst, hva slags type vilt den søker etter osv er egenskaper som er medfødt takket være målrettet avl over veldig mange år.
Om man ser på sporene etter en rev som har søkt av et område etter smågnagere eller annen mat forstår man at slikt er medfødt. Den finkjemmer hele området systematisk på kryss og tvers opp mot vinden. Det samme gjør hunden men det er i stor grad avlet fram av oss menesker for hundens stamfar ulven jakter ikke så spesialisert på samme måte selv om veldig mye er likt. Den bruker blant annet mere synet men så klart også hørsel og nese.
Det jegere/hundeførere kan/bør gjøre er bare å "finpusse", hjelpe og korrigere litt her og der så hunden forstår litt lettere at det den gjør er riktig, eller i enkelte tilfeller feil. Men når det gjelder søket skal man være meget forsiktig med å legge seg for mye bort i det hunden driver med for vinden kan smyge seg rundt i terrenget helt anderledes 150 meter borte fra oss der som hunden er, og den luktesansen til hunden må vi bare stole på for der har ikke vi noe å stille opp med. Vidretningen har alt å si fordi hunden søker med nesen. Jeg har mange ganger nesten revet av meg håret i fortvilelse over noe som for meg så ut som håpløst arbeide av hunden bare for å se den plutselig ta stand på fugl. De fleste som jakter med hund opplever gang på gang at dette kan hunden ufattelig mye bedre enn oss så vi bør tenke oss godt om før vi blander oss borti søket. Der er det hunden som er eksperten. Det vi bør gjøre er å la den trene på sine allerede medfødte egenskaper så mye som mulig så den lærer av sine egne feil og får erfaring.
Men det er andre områder vi kan jobbe med. Et godt eksempel på det når det gjelder Ebba og andre vorstehre (og jakthunder flest) er å lære dem hvilke type vilt vi foretrekker å jakte på, og muligens enda viktigere hva den ikke skal bry seg om.
Vorstehhunder er avlet på å være allsidig så hos dem er det naturlig å jakte på så og si alle typer vilt. Andre typer jakthunder er ofte avlet mye mere spesialiserte når det gjelder type vilt. Så om vi bare ønsker å jakte eksempel rype må vi rose dem når de finner rype og gjøre vårt beste til å korrigere når de jakter på for eksempel hjort for å få dem til å forstå at det er feil. Å rose når de finne rype er lett men å korrigere når de har los på hårvilt en kilometer innover i terrenget er nesten umulig så her er det igjen best å trene veldig mye så hunden lærer av mye erfaring at det er rype som er tingen.
Men mange bruker sine vorstehre til mange typer jakt og igjen er det store mengder trening som skal til. Hunder er så ufattelig mye mere fantastisk når det gjelder hva de kan lære enn det folk flest forstår. Når det er egenskaper som den har medfødt pga systematisk avl er det bare å gi den masse tid og anledning til å bruke sine egenskaper. De har det også i seg at de skal og vil samarbeide med oss menesker pga at de har fulgt oss i så mange tusen år at stort sett kommer det meste av seg selv om de bare blir gitt nok muligheter til å prøve og feile.
For stående fuglehunder er det ett par unntak. Det ene er at hunden skal stoppe etter at fuglen har lettet. Det strider mot alt som hunden har i seg så det må dresseres (læres) av oss jegere.
Samme med apport. Det er naturlig for hunden å hente viltet men ikke å levere det fra seg (og attpåtil like helt) så det må vi også lære den men det ser ut for å være mere naturlig for enkelte hunder.
Det ble vel et alt for langt svar på et kort og enkelt spørsmål men dette er et tema som opptar meg :-)
Jon
Takk for omfattende og godt svar, det er bare enda bedre å lese et godt gjennomtenkt svar :)
SlettJohannes